Årlige arkiver: 2014

Sandviks samling

Kjell Ivar Sandvik: Dype fall, snublende forstand.
(anmeldt av Øystein Hauge)

Som ein annan Harald Sverdrup kveikjer han i høgre klaffetekst rullingsen sin og enser tilsynelatande ikkje så mykje av det som skjer rundt han. Men berre tilsynelatande. For er det noe denne poeten evner, så er det å sjå. Høyr berre her:

VEI

Alt blir tydeligere når du er borte
åpningen i skogen og lyden av regnet

bølgene som slår opp fra steinene i elva
hvor idiotisk lykkelig du var da du gikk
som om du hadde funnet en vei ut
av forstanden

(Diktboka Dype fall, snublende forstand, Kvalshaug Forlag, 2014).

 
Skulle du vere blant dei som trudde diktarar på jakt etter den gode metaforen var ein saga blott vil eg pent be deg bla opp på nærmast kva side som helst i Kjell Ivar Sandviks samling Dype fall, snublende forstand og der finne sterke, språklege uttrykk nytta i overført tyding som ikkje står noe tilbake for verken Arnulf Øverlands barbeinte jente (”gresset kysser hennes føtter”) eller la oss seie ein Rolf Jacobsen når han i ”skrivemaskinenes stormvær i rommet” syner oss noe mykje større enn det du finn mellom kontorets fire veggar. Det handler hos dei alle tre om dette opplagte (men også vanskelege): Comparatio!

No er det ikkje tilfeldig at eg kjem trekkande med forlengst avlidne diktarar (men også med to av våre største) når eg skal seie noe om den rike metaforbruken i ”Dype fall.”. Det er rett og slett noe befriande gammaldagsultramoderne (om det er noe som heiter det, og det er det jo ikkje) ved metaforbruken i samlinga til denne poeten. Poeten som meir enn våger å kaste litterære blikk over til dei som har gått stien før han. Om det er det som skal til for å skrive fram det gode diktet.

Fleire av dikta til Kjell Ivar Sandvik dessutan nærmast roper etter å bli lesne høgt. Ei evne poetar (som har for vane å hente opp av fantasiens djubde dei aller beste bileta) gjerne har; evna til å utløyse eit krav frå oss lesarar om at noen må lese diktet høgt for oss! Høgt for alle å høyre! Det handler sjølsagt om gjenkjenning. Om rørsler som veks og blir store. Rørsler vi så gjerne vil andre også skal få del i. Her og no! Saman med oss!

Sandvik står i eine augneblinken fram som ein uvanleg biletrik poet med roperten i eina handa, for i neste å dempe det heile ned med t.d. bilete av skog og spindelvev. Han har levd med Bob Dylan gjennom store delar av sitt vaksne liv (som m.a. omsetjar). Og slik vi kan lytte oss fram til the longing i backlist hos Dylan, kan ”Dype fall, snublende forstand” også lesast som ei lærebok i korleis lengte. Så absurd det måtte høyrast ut. Som om vi skulle trenge ei lærebok i det å lengte.

For denne poeten er det berre å skrive i vei (skal han rekke minimursteinen ”De Sandvikske Samlinger» (Kvalshaug Forlag, 2040).

Eg skriv om karaoke (og syng også litt).

Dei beste karaokesangane

(Øystein Hauge – til DAG OG TID-spalta «3 favorittar» fredag 17. september):

City of New Orleans – i denne songen set du deg på toget i Chicago og ender opp i New Orleans. Låten er som skapt for karaoke, med alt du kan tenkje deg av koring og andrestemmer langt der bak deg i toget ein stad. Ordet karaoke vart brukt i Japan allereie på 1900-talet og er namnet dei hadde på eit omreisande orkester. Songen vart ein hit for Arlo Guthrie i 1972, men her heime er vi nok mest vane med å høyre Willie Nelson synge seg ”through the Missisippi darkness down to the sea”.

Waltzing Mathilda – eller Tom Traubert´s Blues som låten heiter i Tom Waits såre eventyrblanding av ein song og som dermed ikkje lenger er Waltzing Mathilda (med unntak av deler av refrenget) men derimot ein song om alkoholisme, avhengighet og sjølvdestruksjon. Songen skreiv Tom Waits i København etter eit møte med noen halvfulle kabaretsongarar i den danske hovudstaden. Mora til Tom Waits er forresten av norsk avstamming, og det skulle ikkje forundre meg om TW då blir ein fullverdig norgesven på lik linje med Smokie og Willy Brandt.

Maria – og det er verken Adolf Hitlers favoritthund eller den kjende teikneseriefiguren som er opphavet til dette eventyret av ein song, men snarare punk/new wave-bandet Blondie som kjem frå New York og som har divaen og vokalisten Deborah Harry i front. Det begynner med ”She moves like she don’t care” der du som karaokesongar nesten ikkje kan komme lågt nok – til du må klatre adskilling før du er klar til å hive deg ut i “Maria – You’ve gotta see her

Men aller best liker eg å synge country (når eg sjøl syng karaoke). Og sangen har du høyrt tusen gonger før: City of New Orleans skriven av Steve Goodman og kanskje mest kjent i Willie Nelsons versjon. Solo i lydkuttet under ved underteikna:

Veien hjem te Molde

(tekst: øystein hauge)

har sparka av meg skoa hengt to sokker på ei snor
tar en tår i vérslitt sofa (den ble satt ut hit i fjor)
hører unger gå langs elva med et snøre og ei von
hører waylon kris og willie singing songs under the moon

veien hjem lang å gå
leia lang men det måtte gå
for det va veien hjem te fjord og fjell
så skål for hjertøytangen fyr
skål for varden når det gryr
og skål for reknesholmen det går mot kveld

har sett regent street i london og tatt metron i paris
tatt et jafs av big big apple møtt ei vakker portugis´
men som alle veit e reiser bare omveia hjem
og så lenge hjertet slår og gamle dører står på klem

veien hjem lang å gå
leia lang men det måtte gå
for det va veien hjem te fjord og fjell
så skål for hjertøytangen fyr
skål for varden når det gryr
og skål for reknesholmen det går mot kveld

denna sofan her var gammal alt i nittensøttito
det var let it be på radio´n me and you and a dog named boo
det var svele i ei kaffistove kaffi i et krus
det var break of day i molde og keith jarretts blåbyblues

veien hjem lang å gå
leia lang men det måtte gå
for det va veien hjem te fjord og fjell
så skål for hjertøytangen fyr
skål for varden når det gryr
og skål for reknesholmen det går mot kveld

veien hjem lang å gå
leia lang men det måtte gå
for det va veien hjem te fjord og fjell
så skål for hjertøytangen fyr
skål for varden når det gryr
og skål for reknesholmen det går mot kveld

Les om Kammerskoret her: https://www.rbnett.no/kultur/i/QxqblW/her-er-den-nye-moldesangen