Er det ikke nok (Dikt: Terje Dragseth)

Foto: CappelenDamm/Anna-Julia Granberg/BLUNDERBUSS

Er det ikke nok –
å være til i disse hendene, øyeblikk av hastig drivende skyer, vind og
skiftende lys, denne setningen

Er det ikke nok –
å sanse smaken av pepper i munnen, å lytte forventningsfullt – for så å gå
videre inn over stien, å betrakte en sort snegle

Er det ikke nok –
å stryke katten mens den sover med spissede ører, å vite at tusen millioner
drømmer drømmes,
akkkurat nå, at du er nær og har evnen til å lytte

Er det ikke nok –
å legge en gaffel i skuffen, å velge mellom inne og ute, tromme med fingrene
mot stolen,

Er det ikke nok –
at verden er verden som tomhet og virkning, at insektene beveger seg under
løvet, at glass siger uendelig langsomt, at verden er til

Er det ikke nok –
at musikken finnes, at musikken finnes i lyden av tilfeldige ord, at lyden finnes
i vannet som renner i springen, at lyden finnes som berøringer

Er det ikke nok –
at rastløsheten finnes – å lese en side i en bok om sjelens lys – at dagene
kommer og går og at vi ikke har annet en metaforer, grammatikk, poesi

Er det ikke nok –
at datteren ringer, er begeistret, at alt står på hodet liksom i en annen verden,
at noen pakker en ryggsekk, at gulrøtter kokes, at du og du og du er til –

Er det ikke nok –
at vi engster oss av bare illusjoner, at vi løper på en skogsvei, at vi kan se
morderen i hans ensomme lys, at vi kan lukke øynene, at vi kan telle
stjernene, at vi er til i øyeblikk av umerkelig tid