«Vi skulle lese fra stupebrettene. Og så skulle vi hoppe»

Foto: CappelenDamm (sjekk gjerne ut Hallgeir Opedals Bokpod-rekke. Tilgjengelig papir og audio).

I september er det nok en gang litteraturfest i Molde! Og vi har spurt et knippe forfattare om hva de husker fra tidligere besøk under Bjørnsonfestivalen. I dag: Gro Dahle.

Gro Dahle er født i 1962 og holder hus på Tjøme i Vestfold. Den første diktboka hennes hadde tittelen Audiens og kom i 1987. Senere kom de på rekke og rad: Apens evangelium (1989), Linnea-pasjonen (1992), Regnværsgåter (1994) og Hundre tusen timer (1996). Seinere har hun vært innom flere andre litterære sjangre. Og har også vunnet en rekke litterære priser. En av disse var Brageprisen for beste barnebok i 2001.

Gro Dahles bøker finnes oversatt til en rekke språk. Og viden kjent er skrivekursene hennes. Og også lærebøkene hennes i kreativ skriving.

Dessuten har hun vært med på orntli´ bokbad. I svømmehallen i Molde:

 

Mitt beste Bjørnsonminne…

Barna mine var små, og jeg hadde tatt med meg hele familien på festivalferie. Jeg husker vi skulle ha en opplesningsseanse i svømmehallen i Molde. Jeg tror det var meg, Terje Dragseth og Øystein Hauge.

Jeg hadde med meg yngstedatteren min Ninni. Hun løp rundt i badedrakt med rosa tutu og en såpeboblemaskin som lagde masse såpebobler som svevde utover bassenget.

Vi forfatterne skulle lese fra stupebrettene. Vi sto allerede oppstilt.

Terje Dragseth som sto på det midtserste brettet skulle kvede, synge eller rope enten før han leste dikt eller etterpå, og akustikken gjorde at stemmen hans ble så sterk og stor, den gjallet. Jeg skulle stå i badedrakt med svart kjole utenpå og med en oppslått paraply i hånden og lese en novelle på toppen av det høyeste stupebrettet. Da jeg var ferdig med opplesningen, skulle jeg hoppe fra stupebrettet og ut i vannet der det var skum og såpebobler overalt. For det første førte fuktigheten og skummet til at det elektriske anlegget eksploderte i et smell og så var høytalerene ute.

Slik startet min opplesning.

Og så skulle jeg hoppe, men jeg turde ikke hoppe allikevel, vannet var så veldig langt borte, det var så veldig langt ned. Jeg ble stående og stående der oppe på stupetårnet og stirre ned i bassenget og alle ventet på at jeg skulle hoppe, og jeg tror Terje Dragseth ropte Hopp!

Hopp da! ropte han. Men jeg var lammet. Jeg klarte ikke røre meg.

Det endte med at jeg klatret ned stigen og la på svøm med svart paraly og den svarte kjolen min og det hele som fløt opp og rundt meg og jeg svømte inn i alle boblene og skummet.

 

Neste ut i minneboka vår: Laila Stien

Andre Bjørnsonminner:
Ruth Lillegraven

Olaug Nilssen

Tom Egeland

Endre Ruset