Fole godt

Foto: Tiden Norsk Forlag

I september er det nok ein gong litteraturfest i Molde! Og vi har spurt eit knippe forfattarar og litteraturfolk om kva dei hugser frå tidlegare besøk under Bjørnsonfestivalen. I dag: Laila Stien.

av Øystein Hauge

Til å skrive i vår minnebok for Bjørnsonfestivalen har vi i dag invitert Laila Stien. Fødd 1946 i Hemnes, men vaks opp i Rana og har gjennom mange år vore busett i Finnmark. Laila Stien debuterte i 1979 med novellesamlinga Nyveien og har sidan skrive innanfor de fleste sjangrar. Men det er som ein av våre aller fremste novellistar vi kjenner henne best. Sist eg las om Laila var då ho for sin forfattarskap vart utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Tromsø. Men ei tildeling som også vart gitt for hennar omsetjingsarbeide frå samisk.

Ja. Og så er mellomnamnet hennar Annie. 30 år etter kom musikalen. Utan at vi trur denne har noko som helst med dagens minnebokskrivar å gjere. Laila Stien har vore gjest fleire gonger under Bjørnsonfestivalen. Men berre éin gong har ho hatt opplesing klokka åtte om morgonen:

« Du møter fram i bakeriet Fole Godt lengst vest i Storgata kl. 07:30» sto det i skrivet jeg hadde fått. Jeg skulle begynne opplesninga klokka åtte. Et ukristelig tidspunkt. Det kunne da umulig komme folk.

Klokka sju bega jeg meg på vandring gjennom Rosenes by. Jeg fant fram, ei blid dame åpna og ønska velkommen. Det lukta ferskt bakverk der inne, og det lukta kaffe. Snart satt jeg der med varmt krus. Straks etter kom det flere. Noen tok med seg et pappbeger på veien videre, til arbeid sannsynligvis, mens andre slo seg ned. De var kommet for å høre. De satte seg rundt salongbord av mange slag, i stoler av enda flere slag.

Av lesinga husker jeg bare en feil betoning mot slutten.

Men inntrykket av hele seansen, luktene, omgivelsene, den lydhøre forsamlinga, det sitter. Alle de rundt 20 menneskene det var plass for, hadde forlatt sengevarmen og kommet hit. Tiril Broch Aakre og Hanna Dahl som jeg hadde hengt mye sammen med siste døgn, de kom. Og Mona Høvring. Men hun var overalt. For en kapasitet til å ta imot og samtidig skulle ha program sjøl!

I yngre dager fikk nok jeg også med meg mer. I 2003 for eksempel fikk jeg med meg et halvt nachspiel på hotellrommet til Vigdis Hjorth. Det får bli ei anna historie.

Neste ut i minneboka vår: Levi Henriksen

Andre Bjørnsonminne:
Ruth Lillegraven

Olaug Nilssen

Tom Egeland

Endre Ruset