– Å søle kaffe på nobelprisvinneren og å sove med hester.

Foto: Gyldendal + privat.

(Litteraturnett.no/Øystein Hauge)

I september er det nok ein gong litteraturfest i Molde. Og vi har spurt eit knippe forfattarar og litteraturfolk om kva dei best hugser frå tidlegare besøk under Bjørnsonfestivalen. I dag: Vidar Kvalshaug.

Presentasjonen av dagens Bjørnsonmimrar har vi tenkt skal bli kort. Sjekk Wikipedia her. Kort. Fordi vi har tenkt å bruke heile innleiinga til noko så prosaisk som ein vaskesetel. Kvalshaugs novellesamling ‘Blodbøksommer‘ som er forventa å vere på plass i boksjappa di 22. september (sjå omslag over). Dette er det Gyldendal skriv om årets novellesamling frå Kvalshaugs hand:

«Sommerhus rommer mange historier. Sommerhus arves, de deles etter skilsmisse, de forfaller, de settes i stand, de vendes tilbake til etter mange år. Vidar Kvalshaugs noveller åpner knirkende dører inn til skikkelser og skjebner, til livsløp som ikke ble det de var tenkt å bli, til forsoninger og til konflikter. Vi møter musikeren som vender tilbake etter et turbulent liv, og de to brødrene som begynner å snakke igjen mens de setter i stand et falleferdig skur. En gutt og en jente som prøver å finne de møtestedene som en gang bandt dem sammen. Novellene er avdempede og forsiktige i sin tilnærming til menneskers såreste punkter, og gir de ulmende erfaringene et fortettet uttrykk«.

Les ei novelle eller ti i haust!

Så til dagens tema. Bjørnsonmimringa. Vidar Kvalshaug har gjesta festivalen ei rekke gonger. Som deltakar, programleiar og publikum. Og har gjennom mange år også vore den som har bunde saman programmet på utescene under festivalen (presentert folketalarar, musikkinnslag, kronprinsar og kronprinsesser, prismottakarar og så vidare). Då vi spør om han vil dele med seg noen av minnene sine frå dei mange besøka under Bjørnsonfestivalen er det festivalåret 1998 han ender opp med:

PLUTSELIG SPURTE ARNE NØST OM JEG VAR FERDIG MED KAFFIEN MIN
av Vidar Kvalshaug

Nå høres jeg ut som en 104-åring som synes Stones er for nymotens, la gå: Året 1998 var et knallsterkt Bjørnson-år. Kanskje tidenes Bjørnsonfestival. Jeg jobbet i Dagbladet og hadde skrevet en petit om Knut Ødegårds hatter og hilsningsritualer, men ble umiddelbart satt på plass av konferansier Eva Bratholm fra scenen. Greit nok. Den Bratholm skulle introdusere, var viktigere: Tua Forsström, som skulle få Nordisk Råds litteraturpris for sin bok av året. Tittelen slo meg helt i bakken: Den het: «Efter att ha tillbringat en natt bland hästar»

Tøffere, mykere, mer assosiasjonsrik tittel hadde jeg ikke hørt. Ikke da, ikke nå.

Forsström leste et knippe dikt og etterpå fikk jeg tak i boka og ble sittende å stryke over det grå omslaget. Siden har jeg brukt hester som motiv i egne noveller, men det ble spesielt nært Forsströms nydelige tittel i 2003, tror jeg, med en novelle om en tenåringsjente som spør faren sin om hun kan sove i stallen sammen med hestene en natt og faren blir usikker på hvordan han skal forstå forespørselen. Han kontakter jentas mor og vi får viklet ut at de ikke lenger bor sammen og hvilke motstridende syn og følelser de har rundt dette.

1998 var et toppår. Andre deltagere: Seamus Heaney, Jon Fosse, Vigdis Finnbogadottir, Göran Tunström, Ruth Rendell, Herbjørg Wassmo, Kolbein Falkeid og en fersking som het Jo Nesbø og sto langt nede på plakaten. Og Earle Hyman, som spilte «bestefar Cosby», uten at jeg husker sammenhengen.

Tittelen har lovt at det skal søles kaffe på nobelprisvinneren i litteratur fra 1995. Selvsagt kom han til Molde tre år etterpå. Jeg skulle intervjue ham for Dagbladet, det var satt av to sider og Arne Nøst skulle tegne. Vi slo oss ned i resepsjonen på Alexandra, fikk kaffe til bordet og Arne satte i gang. Heaney hadde takknemlige trekk, et hardt, irsk ansikt. Med dundrende røst foredro han om Nord-Irland, poetiske og politiske virker noen ganger la han og et varmt smil der øynene ble som to mørke streker i det grå.

Plutselig spurte Arne Nøst om jeg var ferdig med kaffien min. Ja, jøss. Det var noe bånnfall nederst i koppen. Arne dyppet noe i kaffen og strøk ut over tegningen, han skyggela og jeg ble utrolig fascinert over hva kaffe kunne gjøre for patina og overflate. Siden da har jeg også vært en beundrer av Arnes nokså lite fargede tegninger. Siden da har jeg også lest meg inn på Heaney, men kan aldri åpne bøker av ham eller Forsström uten å tenke på Bjørnsonfestivalen i Molde.

Vidar Kvalshaug

Tidligere Bjørnsonmimrere:

Ruth Lillegraven
Olaug Nilssen
Tom Egeland
Endre Ruset
Laila Stien
Gro Dahle
Levi Henriksen
Helene Uri
Päivi Laakso
Brit Bildøen